Mission impossible 1, 2 og 3

Du kommer ikke utenom Tobben Evjen når historien om Bodø håndballklubb skal skrives.

Tobben Evjen var en del av det historiske opprykket i 1991 og fikk æren av å score det aller første BHK-målet i eliteserien. Etter at BHK rykket ned året etter, la Tobben opp 27 år gammel. Det var vanskelig å kombinere spillejobben med jobben i flytårnet i Bodø. Det holdt omtrent like lenge som det er vindstille i byen. Før håndballskoene hadde rukket å bli plassert i skohylla og hvilepulsen var nådd, hadde Tobben takket ja til å trene BHK sammen med Johnny Mækele. Og siden har han stort sett vært i kulissene.

Historisk seier

– Det var en kjempeartig tid og mye opp og ned i de to øverste divisjonene, før vi klarte å etablere oss etter 1996-1997 sesongen, forteller Tobben Evjen om det som skulle bli starten på et livslangt forhold til Bodø håndballklubb.

  I 1997 dro Johnny til Nederland og Tobben fikk ansvaret alene. Den oppgaven tok læregutten på strak arm, før Johnny kom tilbake i 1998 og de trente laget sammen. 2001 skulle bli det store året for radarparet. BHK er med i sluttspillet og kjemper om gullet – på motsatt banehalvdel står Sandefjord. Det beste av de to lagene i tre kamper går videre til finalen.

I Sandefjord taper BHK. Hjemme i Bodø 8. april vinner BHK. 9. april vinner Tobben på hjemmebane da eldstedatteren Ida blir født. 10. april taper BHK med et par mål og er ute av gullkampen. De møter Heimdal i bronsefinale noen dager senere og etter en kamp BHK styrte, kunne gutta heve trofeet og skrive seg inn i historiebøkene. Ti år etter det første opprykket til eliteserien!

Rakner

Men som vi har sett så mange ganger før. Når BHK viser muskler og hevder seg, blir de også lagt merke til, ikke bare nasjonalt men internasjonalt. I løpet av 2000 og 2001 mistet laget hele 15 spillere.

– Det var stort sett bare Per Øyvind og Øystein Kolsrud igjen, minnes Tobben.

Det endte selvsagt med direkte nedrykk etter bronsefesten. Det er ikke bare spillerne som forlater Bodø. Tobben får et trenertilbud fra Teams Tvis Holstebro i Danmark, får innvilget permisjon fra jobben i Avinor og tar med seg familien på nye eventyr. Først i Danmark, deretter Tyskland.

Mission impossible 1

Samtidig rykker BHK ned i nordnorsk andredivisjon og alt ser bekmørkt ut. I 2004 bestemmer klubben seg for å brette opp ermene. BHK skulle rykke opp igjen i eliteserien.

Samme året som BHK har klatret opp en divisjon, er Tobben i ferd med å avslutte sitt opphold i Tyskland og vende snuten moderlandet. Han signerer kontrakt med Haslum. Avinor setter heldigvis en stopper for den planen. Tobben får ikke mer permisjon og må hjem til Bodø. Og flyttelasset var ikke pakket opp hjemme i Grønnåsen, før Tobben tok over et nyopprykket BHK.

– Det gikk bare sånn passe. Til jul hadde vi sju poeng og hadde stødig kurs mot andredivisjon igjen, forteller han.

Tobben legger en slagplan og ber styret om 50.000 for å hente spillere som skal sikre at de berger plassen. Løsningen ligger i Sandefjord og de pensjonerte spillerne Fredrik Dyve, Kim G. Jakobsen og Jan Kirkegård.

– Avtalen var at de kun spilte kampene, de trente aldri med oss. Vi fløy opp Fredrik og Kim til Bodø til alle hjemmekampene. Jan hadde ikke tid til å reise til Bodø og spilte kun bortekampene.

I tillegg hadde Tobben et keeperproblem han måtte løse. Redningen fant han i den pensjonerte målvakten Frank Roger Dahl i Bodø. Han stilte opp til alle hjemmekampene, mens Sandefjord-keeper Espen Bjørn Olsen tok alle bortekampene.

– Etter jul tok vi hele 18 av 22 poeng og var det klart beste laget. Vi var berget og gutta synes det var kjempegøy å spille igjen og fikk noen tusenlapper for jobben.

Og en ny gullalder er på vei!

Sesongen etter at halve Sandefjord sikret BHK videre 1. divisjonsspill, vender flere av BHKs helter fra bronselaget tilbake fra profflivet i utlandet. Geir Daniel Larsen, Frode Kristiansen og Odd Rengård signerer alle for Bodø håndballklubb. Mission impossible 1 er utført – BHK rykker rett opp i eliten igjen.

Det er håndballfeber i Bodø. Spektrum fylles med 2000-3000 på alle hjemmekampene. Keeperlegenden Ras Bloch blir hentet og sørget for en helt egen stemning. Arrangørene følger opp stemningen med mange gode opplevelser i hver eneste kamp. Høydepunktet var da selveste Donkeyboy underholdt i Bodø spektrum i hjemmekampen mot Follo. BHK befester seg også midt på tabellen. Alt går den rette veien.

Mission impossible 2

I 2009 gir Tobben seg.

– Det ble for mye med 100 prosent stilling i Avinor, to små jenter hjemme og trenerjobben på toppen av alt.

For første gang er Tobben helt ute av håndballen. Det skulle vare i et par år. I mellomtiden har BHK rykket ned i førstedivisjon igjen. Tidligere strekspiller, Eivind Nygård, er flyttet tilbake til Bodø og blir en del av det nye BHK-styret. Inn i styret henter han Tobben Evjen, som blir en av arkitektene for Mission impossible 2 – å få Bodøs store håndballsønn tilbake til byen.

I Berlin herjer den 196 cm høye bakspilleren Børge Lund fra Bodø. Kapteinen for det norske herrelandslaget er et mareritt å møte. Alt bodøværingen tar i på håndballbanen blir til gull. Han vinner Champions League i 2011 med Kiel. I 2013 drar en delegasjon fra næringslivet i Bodø på om lag 30 personer reiser ned til Tyskland for å overvære Børge Lund spille Champions League mot Barcelona. I kofferten har de en usignert kontrakt og et hårete mål. Børge skal ta over som spillende trener for klubben. For å gjøre en lang historie kort. Delegasjonen lykkes. I den norske ambassaden i Berlin signerer Børge – sponset av byens næringsliv. Nå skal en av Europas beste bakspillere ta BHK frem i lyset igjen.

– Det blir en umiddelbar suksess.  

Endelig til topps!

I 2014 tar BHK sølv i serien og kommer seg helt til cupfinalen hvor de taper mot Arendal. Året etter gjentar klubben suksessen med sølv i serien og cupfinale mot Fyllingen. Denne gangen vinner BHK og historiebøkene må igjen skrives om. Bodø håndballklubb er cupmester i 2015 og har for første gang siden opprykket i 1991 gått helt til topps.

Men, som vi har sett før når BHK viser muskler. Da rakner det. Børge legger opp som spiller og klubben mister den ene profilen etter den andre. Selv om 2016 blir en god sesong, er det starten på slutten. BHK taper cupfinalen mot Drammen og i 2018 rykker klubben ned i førstedivisjon. Børge får trenerjobb i Elverum og stort sett hele spillerstallen rømmer byen. Våren 2019 rykker de rett ned i andredivisjon. Så kommer pandemien og alt er mørkt.

Mission impossible 3?

Gjennom BHK sine 70 år har vi sett det gjenta seg gang på gang. Klubben rykker ned, men jammen klarer de å komme seg opp igjen. Og etter noen bekmørke år i andredivisjon har Bodø håndballklubb igjen brettet opp ermene. Vi kan ane konturene av en begynnende håndballfeber i byen. BHK ligger godt plassert på tabellen i 1. divisjon– sju poeng bak serieleder Sandefjord, som de tar imot i jubileumskampen nå på lørdag. Sakte, men sikkert har klubben bygd seg opp, stein for stein. Og fra kanten har en hemmelig sponsor dukket opp med en gavepakke – en splitter ny håndballhall som snart skal realiseres. Tobben tror på en ny vår for BHK, et nytt Mission impossible er under oppseiling.

– Det går i riktig retning for klubben nå. Hallen kommer til å tilføre mye oppmerksomhet og velvilje fra næringslivet. Ideene rundt hallen er knallgode, og jeg tror den vil bidra til både publikumsvekst og at flere vil spille håndball i byen. Eliteseriespill i løpet av noen få år er full mulig, sier Tobben Evjen.

– Med deg som trener?

– Nei, jeg er ferdig.  Det har vært en utrolig reise å være med på, men det har tatt enormt med tid. I alle disse årene har jeg jobbet fulltid hos Avinor i tillegg til å være trener. På toppen av alt har jeg trent begge jentene mine.

– Hvor mange timer har du brukt på håndballen siden du la opp som aktiv spiller?

– Det tror jeg ikke jeg tør regne på. Men det er mange! Jeg kan huske i 97-98-sesongen da Johnny dro og jeg ble alene. Det året hadde jeg 68 middager på Statoil i Olav 5s gate. De hadde tre menyer den gangen, pølsemeny, kyllingmeny og hamburgermeny. Jeg vekslet mellom full jobb og kjørte gjerne trening i lunsjpausene. På toppen av alt hadde jeg mengder med overtid på jobb. At det i det hele tatt har gått rundt alle disse årene med håndball og 100 prosent jobb, er mye takket være en fantastisk arbeidsgiver og kolleger i Avinor som har tilrettelagt og byttet vakter for å få kabalen til å gå opp.

Og ikke minst trekker Tobben frem kona Grete og døtrene Ida og Tilde som deler samme interessen for håndballen og som kanskje derfor har tillatt mer enn gjennomsnittet når det gjelder fravær fra heimen.

   – Hvis du skal trekke frem ett minne fra alle disse årene i BHK. Hva er det?

– Det må være cupfinalen i 2015 når vi endelig tar gullet. Vi rykket opp i 1991. Ti år senere tar vi bronse, men det tar altså 24 år før vinner noe. Det er den ultimate opplevelsen. Nå gjenstår det bare å arrangere tidendes jubileumsfest etter seier mot Sandefjord i et fullpakket Bodø spektrum.