Endelig i eliten!

1990-tallet var tiåret da BHK befestet sin posisjon i eliteserien. Det er mye takket være en målmaskin fra Horten, som alene kan notere seg for mer enn 1000 eliteseriemål og over 2000 nettkjenninger totalt for BHK.

Nesten 40 år skulle det ta å få Bodø håndballklubb opp i eliteserien – men en marsdag i 1991 var opprykket et faktum etter at BHK hadde nedsablet Kolbotn og Bækkelaget med trener Dag Vidar Hanstad i spissen. Som det første laget fra Nord-Norge skulle BHK endelig måle muskler med de store lagene.   

Per Øyvind Sjong (21) herjer på den tiden som toppscorer i Falk i hjembyen Horten. Den talentfulle bakspilleren som da spilte i førstedivisjon, sto etter endt sesong med to tilbud i hånda. Ett fra Norges beste lag Runar og ett fra nyopprykkede Bodø.

– I Runar hadde jeg blitt en læregutt på benken. De var jo ett av de beste lagene i Norge på den tiden. Da var det litt mer spennende med Bodø. Både med tanke på avstand og at jeg ville få mer spilletid. Jeg valgte Bodø, sier Per Øyvind Sjong (53) – for mange kanskje mer kjent som Pøs.

Viktig nøkkelspiller

På flyet opp til Bodø reiste han sammen med den mer profilerte landslagskeeperen Finn Ove Smith. Sammen med Erlend Sagosen (faren til Sander) og Morten Ranvik fra Sandefjord skulle kvartetten være de som skulle dra lasset med BHK i eliteserien.

Men det skulle bli en tøff start for Per Øyvind i Bodø.

– Jeg husker veldig godt første kampen – mot Stavanger. Det var i alle fall 2000 publikummere klemt inn i et hjørne i Nordlandshallen og det var en vanvittig stemning. Men, vi tryna selvfølgelig. Ikke bare i den kampen. Jeg tror ikke vi tok mer enn ni poeng den sesongen, så det bar rett ned i førstedivisjon. Det var en god læring for oss å få en på tryne. Vi hadde ikke nok rutine til å være i eliteserien og for oss var det greit å få kjenne på nivået.

I kjent BHK-stil fra tidligere opprykk og nedrykk gjennom klubbens 40 år i ulike divisjoner, rykket laget opp igjen allerede året etter. I 1993 var de tilbake i varmen og nå var de litt bedre forberedt.

Bronsen glapp

BHK holdt seg i eliteserien de tre neste årene, før de igjen rykket ned en divisjon i 1996. Men også denne gangen bar det rett opp igjen i eliteserien i 1997. Og nå var de klare for å vise muskler.

– Vi begynte å bli ganske gode med flere sentrale spillere som Geir Daniel Larsen, Frode Kristiansen og Ottar Pettersen. Faktisk så gode at klubben det ene året fikk en solid fjerdeplass.

– Det året burde vi tatt bronse, men ødela alt i siste kampen da vi skulle møte bunnlaget Kragerø borte.

Spillerne hadde gått rett i baret og tatt den berømte seieren på forskudd. Fylt opp bussen fra Gardermoen med findressene i bagen og drikkevarer på kjøling. Klar for å sprette sjampanjen etter kampen.

– Vi dreit oss ut loddrett ut. Det var trang stemning i den bussen på vei tilbake til flyplassen minnes Per Øyvind og ler.

Endelig akseptert

Mens BHK siden oppstarten i 1953 måtte utkjempe mange kamper for å bli akseptert som en del av håndball-Norge, var 90-tallet en helt annen epoke. Per Øyvind minnes at klubben hadde et veldig godt rykte og en god standing blant de andre klubbene.

– Folk synes det var moro at det var et lag fra Nord-Norge og Bodø som gjorde det bra. Etter hvert fikk vi også flere representanter på landslaget med blant annet Frode Kristiansen, Geir Daniel Larsen, Kjell Skog og Børge Lund.

Mens kompisene til Per Øyvind prøvde lykken i andre klubber og land, ble han værende i Bodø. Ifølge han kom det noen tilbud, men familesituasjonen gjorde at han takket nei. Og det ble mange år i klubben. Faktisk så mange at han i dag står med en rimelig unik rekord med mer enn 1000 eliteseriemål for BHK og totalt mer enn 2000 mål for klubben.

Selv om dialekten fortsatt minner om et snev av Østlandet, erklærer han seg selv i dag som bodømann etter mer enn 30 år i byen som han flyttet til som 21-åring. Og klubben i hans hjerte er Bodø.

– Når jeg tenker tilbake er det helt vanvittig hvor mye gøy vi hadde sammen. Og jeg har noen av mine aller beste kompiser fra tiden på håndballbanen.

17 år i blått

Hva er det du minnes best fra det glade 90-tallet med hockeysveis, Ball-gensere og pastellfarger?

– Opprykkene er noe av det artigste du kan være med på. Spesielt det året vi spilte mot Fyllingen. Vi var helt overlegne i serien i førstedivisjon, men dreit oss ut i to kamper mot Vestli. Vi møtte Fyllingen i kvalik, slo de med fire mål hjemme og feide de av banen borte.

Per Øyvind var en helt sentral spiller fra 1991 til han la opp for godt i 2008 – 38 år gammel. Han fikk oppleve Europaspill både på Island og i Belgia og beskriver tiden som toppidrettsutøver som mye moro og en god del slit. For selv om klubben disse årene spilte i eliteserien, var det slett ingen dans på roser og servering på et sølvfat.

– Det var flere år vi slet økonomisk med å holde hodet over vannet enn det var år med god økonomi.

– Så det var ingen gullgruve å være toppidrettsutøver på 90-tallet?

– Hvis jeg tjente noe, så var det småpenger og jeg kunne aldri leve av idretten. Tvert imot, så var det beinhard jobbing. Vi måtte selv legge og ta av parketten i Nordlandshallen før og etter kamp og vi jobbet dugnader og fant mange utrolige kreative løsninger for å holde klubbøkonomien over vannet. Det var tider hvor pengene gikk til isposer, klister og flyreiser i stedet for å betale regningene. Vi var nær konkurs flere ganger, men for et vanvittig samhold vi hadde i klubben. Så utrolig mye gøy jeg fikk være en del av som ikke kan måles i penger. Rett og slett et kult tiår, sier Per Øyvind og trekker på smilebåndet.

  – Når jeg tenker tilbake så slår det meg at 90-tallet var et tiår for klubben med utrolig mye lærdom. Det er mye kunnskap og erfaring som bygges på 90-tallet. Både organisatorisk og sportslig om hva som skal til for å være i eliten. For det krever langt mer enn å drifte en klubb lenger ned i divisjonene og vi hadde null erfaring med eliteseriespill i starten, påpeker Per Øyvind som i tillegg til 17 år som spiller har vært involvert i klubben blant annet som styreleder og styremedlem i flere perioder. I dag har han ingen verv, men er en ivrig tribunesliter på hjemmekampene.

Spennende tider for BHK 

Per Øyvind gleder seg som mange andre til jubileumskampen mot Sandefjord 25. november og skal selvsagt overvære den på tribunen sammen med en forhåpentligvis fullsatt Bodøhall.

– Det er utrolig mye spennende som skjer med ny hall som vil være et gigantisk løft, ikke bare for klubben, men for håndballen i byen. Nå klarer de også å bygge seg opp igjen både sportslig og økonomisk. Det er gøy å se og jeg tror vi kan gå noen spennende år i Bodø i tiden fremover.

At klubben har hatt nedgangstider etter opptider, slik vi nå har sett de siste årene, er ikke unikt ifølge Sjong.

– Vi har sett det skje flere ganger tidligere. Sandefjord og Runar har vært igjennom samme greie. Runar er nå oppe og gjør det bra, mens Sandefjord er nede i førstedivisjon. Nå er pila på vei opp for BHK med en ukjent faktor i den nye hallen. Hva kan den utløse for fremtiden i Bodø? Det blir veldig spennende å følge og jeg tror og håper at en ny storhetstid er på vei.